La oss snakke litt om kjemi.
Kjedelig sier du?
Tja kanskje litt, men det er uansett noe som angår oss alle, på alle områder – hele tiden.
For det er kjemi involvert i nesten alt det vi omgir oss med i det daglige. Også på badet. Ikke bare i alt av såper, sjampoer kremer, kosmetikk og allskens andre skjønnhetsprodukter vi måtte ha fylt opp hyller og ledig skapplass med, men også i inventar, tak, gulv og vegger.
I følge Store Norske Leksikon er definisjonen på kjemi “læren om stoffer, hvilke egenskaper de har og hvordan de reagerer med hverandre”.
Kjemi, sånn som vi kjenner det i dag, oppsto som en eksakt vitenskap på 16- og 1700-tallet, og senere har det gått slag i slag.
Opprinnelig ble alle stoffene som ble brukt funnet i naturen, men i takt med utviklingen har stadig flere blitt framstilt kunstig.
Selv syntes undertegnede i sin tid at kjemi var et dørgende kjedelig skolefag, med unntak av enkelte små høydepunkt i form av eksperimentering med ulike stoffer og opplevelsen av hvor heftig enkelte av dem kunne reagere på hverandre hvis de ble mikset sammen.
Slike erfaringer ga om ikke annet en viss forståelse for at det ikke er alt som kan kombineres uten at det vil oppstå uventede reaksjoner som i mange tilfeller ikke nødvendigvis faller direkte heldig ut.
Å observere reaksjonsmønsteret til ulike stoffer i relativt kontrollerte former i skolens fysikk-sal er en ting. Noe helt annet er det å bo og leve i et hus der materialene det er bygd av, spyr ut helseskadelige stoffer på daglig basis, fordi de inneholder en miks av saker og ting som ikke funker sammen – eller rett og slett av stoffer som er skadelige i seg selv.
Og det er en realitet at det opp gjennom årene har blitt puttet mye rart inn i byggematerialer som aldri burde ha vært der.
Alle som har levd en stund har helt sikkert kjennskap til asbest, som kanskje er et av de beste skrekkeksemplene på noe av det verste som har blitt benyttet innen husbygging her i landet.
Asbest er en fellesbetegnelse for en gruppe mineraler som fins i naturen.
Fordi det er et ikke-brennbart materiale ble det mye brukt, spesielt i produksjon av veggplater, men også i andre ting, som flislim, puss, støpte gulv, ventilasjonsrør og sparkelmasse. Problemet med asbest er at det er ekstremt skadelig, fordi mikroskopiske fibrene fra stoffet havner i lungene når det pustes inn, noe som kan føre til lungekreft. I 1985 ble det derfor totalforbud mot all bruk og håndtering av asbest i Norge.
Bly er også et stoff som for lengst har havnet på listen over forbudte stoffer, men som det tidligere var svært vanlig å bruke, særlig i maling, på grunn av blyets høye dekkevne og algehemmende virkning.
En annen super-versting er PCB, eller polychlorerede biphenyler, som er et kunstig fremstilt stoff, som ble utviklet allerede i 1920- årene og i mange år brukt som tilsetningsstoff i byggematerialer, spesielt i fugemasse, og i vinduer. Fordi det mistenkes at PCB blant annet kunne føre til kreft, nedsette forplantningsevnen og føre til skade på immunforsvaret, har stoffet vært forbudt å bruke her i landet i mange år, men inntil på slutten av 1970- tallet ble det benyttet i stor stil.
Listen over skadelige stoffer som har blitt benyttet i byggevarer opp gjennom tiden er lang, og selv om vi heldigvis etter hvert har blitt stadig mer bevisst på de store skadevirkningene ulike stoffer og kjemiske sammensetninger kan medføre både for mennesker og natur, gjenstår det likevel fremdeles et godt stykke arbeid før vi kan erklære at alt er på stell.
Selv om det er langt mer fokus på og kunnskap om disse tingene nå enn det som var vanlig før, produseres det fremdeles flust med byggevarer av heller tvilsom karakter rundt om i verden. Varer som blir produsert utenfor EU er de vi har aller minst kontroll på. Det er ikke alle steder man er like nøye med hva som hives oppi gryta, og det er heller ikke bestandig det er spesielt nøye med dokumentasjonen på det som blir kokt sammen.
Det er viktig å være klar over at et CE-merke ikke nødvendigvis bestandig er noe kvalitetsstempel. Noen ganger står det bare for “China export”.
I tillegg til at produkter kan være feilmerket eller mangle tilfredsstillende dokumentasjon, vil også reglene for hvilke stoffer som er tillatt i byggematerialer variere fra land til land, selv her i Europa.
Et eksempel på dette er bromerte flammehemmere, som er en fellesbetegnelse på en rekke organiske stoffer som bl.a. benyttes i XPS-plater(våtromsplater), for å gjøre dem mindre brannfarlige. Mens dette er påbudt å bruke for eksempel i Tyskland, er det et forbudt stoff i Norge.
Alt dette er grunnen til at skikkelig produktdokumentasjon er så viktig, sånn at de som skal bygge badet vårt – eller huset, vet hva de har med å gjøre, hvilke produkter som funker sammen, og kan forsikre seg om at alt de benytter av materialer og produkter er egnet og godkjent for bruk i Norge.
Dette er med andre ord enda en god grunn til at det er lurt å overlate bygge-jobber til faglærte håndverkere. Folk som kan faget sitt, vil kjenne til alle disse tingene – og forholde seg til det.
Selv om en hundre prosent “ren” framtid, fri for all uheldig kjemi og skadelige utslipp kanskje er en utopisk drøm, er Norge i det minste langt framme i forhold til mange andre land når det gjelder helse – og miljøsikkerhet.
Og vi kan vel være enige om at vi er heldige som bor i et land hvor alt av byggprodukter må gjennom en grundig sjekk før de slippes gjennom nåløyet og blir godkjent til å bruk i boligene våre. Sånn at vi forhåpentligvis slipper å bli syke av huset vi bor i.
Her i Norge er det SINTEF som utfører kontroll og kvalitetssikring på alt av produkter som benyttes i byggebransjen, og som utsteder dokumentasjon på dem.
Det er viktig å være klar over at alle produkter som skal benyttes i et byggeprosjekt skal ha denne dokumentasjonen på plass.
Har du som privatperson planer om å gjøre innkjøp av materialer og utstyr selv, bør du derfor ta en titt på www.sintefcertification.no før du skrider til verket. Der finner du en liste over samtlige produkter som er godkjent for bruk i norske byggverk.
Lykke til!
«Fagrådet for våtroms forbrukerblogg: Badebloggen.no»