Ordet “vannlekkasje” er sannsynligvis et av de mest negativt ladede ordene som finnes, ikke bare for alle som på en eller er involvert i våtromsbransjen – men også for alle boligeiere som har fått føle det på kroppen.
Det er et ord som altfor ofte lukter av mugg, sopp, råte, konflikter, innfløkte forsikringssaker, dyre reparasjoner – og i det hele tatt stort sett bare trøbbel.
Det er særdeles lite pent å si om vannlekkasjer.
Nå er det likevel ikke alt som lekker som nødvendigvis behøver å føre til noen direkte skade på hus og hjem, og av den grunn er det kanskje heller ikke av disse problemene vi hører mest om.
Noen lekkasjer foregår i relativt kontrollerte former og skaper egentlig mer ergrelse enn direkte katastrofestemning i heimen.
Vi snakker om dryppende vannkraner, eller om toaletter som står og sildrer og renner – døgnet rundt, dag ut og dag inn.
Syns du dette høres irriterende kjent ut, er det minst tre særdeles gode grunner til at problemet bør fikses snarest mulig, selv om lekkasjevannet tross alt faktisk forsvinner dit det skal – ned i avløpet.
Grunn nr 1. er at lyden av konstant drypping eller sildring kan gå hvem som helst på nervene i det lange løp.
Nå kan du naturligvis lukke øynene og prøve å innbille deg at det er lyden av en rislende fjellbekk eller dryppende troperegn du hører – mens du ligger i badekaret og for harde livet prøver å senke skuldrene og å finne roen etter en hard dag.
Dette vil imidlertid mest sannsynlig bare funke tilfredsstillende dersom du samtidig klarer å overse grunn nr. 2 – som er at hvert eneste plipp og plopp du hører faktisk er lyden av pengene dine som forsvinner rett ned i avløpet …
Er vannforbruket ditt tilknyttet en vannmåler, vil nemlig selv tilsynelatende små lekkasjer komme til å merkes godt på lommeboka.
Et drypp i sekundet blir fort til 900 liter i løpet av et år. Sånt blir det raskt unødvendige utgifter av, og jo kortere intervall det er mellom dryppene, jo raskere går takstameteret.
Den dyreste lekkende synderen av alle er toalettet. Her kommer det gamle ordtaket om at “mange bekker små gjør en stor å” virkelig til sin rett. Et toalett med rennende sisterne kan i verste fall glatt sluke unna 400.000 ekstra liter vann i året.
Den tredje begrunnelsen for at lekkasjer fra diverse sanitærutstyr bør settes en snarlig stopper for, er at det er direkte sløsing med jordas aller mest verdifulle ressurs. Selv om vi som bor i Norge er velsignet med rikelige mengder av vann, betyr ikke det at det er greit å la være å behandle det med den respekten det fortjener!
Hvor mye rent vann som går rett i avløpet her i landet uten å ha vært brukt til noe som helst fornuftig på veien skal være usagt, men det er altfor mye, og dryppende kraner og sildrende toaletter må ta sin del av skylda for en god del av det unødvendig overforbruket vårt.
Det er med andre ord hverken god butikk eller moralsk forsvarlig å ikke ta grep og få fikset problemet så raskt som mulig.
Det kan være flere ulike årsaker til at sanitærutstyr begynner å lekke.
Hvis en servantkran drypper, er det som regel en av tre ting som er skyld i det:
- Tilkalking
- At pakningen ikke er tett
- At innmaten i armaturet er slitt.
Også lekkasje fra toalettsisternen skyldes som regel en av tre årsaker:
- Det er for mye kalk i sisternen
- Pakningen på utløpsventilen lekker
- Spyleventilen eller innløpsventilen er defekt
Felles for både toaletter og vannarmaturer er at de har en viss forventet levealder. Mens et toalett beregnes å kunne vare i opptil 50 år, er gjennomsnittlig levetid for et armatur omtrent 15 år. Det betyr at hvis det lekkende utstyret ditt begynner å trekke på årene, så har det muligens passert middagshøyden og du vil som oftest være best tjent med å erstatte hele greia med en ny modell.
Selv om lekkasjen i mange tilfeller bare kan skyldes en bagatell, og det ligger flust av instruksjonsvideoer for “hjemmefiksere” på nettet om hvordan du kan reparere lekkende sanitærutstyr selv, anbefales det likevel å alltid overlate jobben til en profesjonell rørlegger i stedet, med mindre du har kompetansen på plass.
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men selv har undertegnede mer enn en gang opplevd å skru fra hverandre ting i et forsøk på å reparere selv, bare for å oppleve at det raser ut en haug med dingser fra objektet som det kan være særdeles vanskelig å huske hvor var plassert i utgangspunktet.
Konklusjon ut fra egen livserfaring er derfor at det å heller sette bort jobben til noen som kan den alltid er en god plan! En fagmann vil kunne lokalisere problemet raskt, vet hvor alle dingser hører hjemme – og fikser biffen enkelt. Det er ikke sikkert det blir spesielt kostbart engang, hverken i form av deler eller arbeidstimer.
I plan og bygningsloven står det dessuten svart på hvitt at også service på tekniske installasjoner skal utføres av fagkyndig personell.
Et annet viktig poeng er at dersom du velger å gjøre reparasjonen selv og jobben ikke blir skikkelig utført, gjelder ikke eventuelle garantier, og du risikerer i tillegg å få problemer med forsikringsselskapet.
Et enkelt, og fullstendig ufarlig grep du likevel kan gjøre selv dersom det er toalettet som lekker, er å skru igjen stoppekranen for vanntilførselen på det når det ikke er i bruk. Du sparer fort noen liter vann på det.
Og ellers kontakter du vel bare rørlegger’n så fort som mulig og får ting på stell igjen da eller??
Lykke til!
«Fagrådet for våtroms forbrukerblogg: Badebloggen.no»